Himmelen over klatreparken i Svarstad er blå og helt tom.

Det eneste som høres er suset fra trærne.

Det er uvant, men godt.

– Det er stille i Norge, ingen luftalarmer, man hører ingen droner eller raketter. I Ukraina opplever man det nesten daglig, sier Valentin.

12-åringen er et av 14 utvalgte barn mellom 10 og 14 år som har fått en uke med opplevelser i Norge.

– Det er veldig bra, og jeg liker meg her. Det er kult.

Alle barna er her med mamma eller bestemor. Men ikke pappa.

Dette er barn som alle har mista pappaen sin i tjeneste for det ukrainske politiet.

De er enten drept, eller savna i tjeneste.

I vår fikk Politidirektoratet en henvendelse fra sine ukrainske kolleger om det var mulig å gi disse barna en pause fra krigen og et lite opphold i Norge.

Det er første gang ukrainske politimyndigheter kommer med et slikt ønske overfor norske politimyndigheter.

– Forhåpentligvis gir dette dem et kjærkomment avbrekk fra en vanskelig hverdag og får dem til å tenke på noe annet, sier assisterende politidirektør Lars Erik Alfheim.

Barna og de pårørende som er med kommer fra ulike deler av Ukraina.

Rita står trygt på bakken mens hun følger sønnen Valentin balanserende høyt til værs i klatreparken.

I Ukraina bor de i en landsby der det foreløpig er roligere, men likevel svirrer droner i lufta.

Dagliglivet er tungt, sier hun, men hun tror voksne kanskje har blitt vant til det.

– Men barn spør hele tiden: «Mamma, hva er det som flyr?»

Hun sier ferien i Norge vil gi sønnen minner for livet, og at de begge vil tenke tilbake på oppholdet veldig lenge.

– Det er en utrolig ferie. Barna får lufta hodet og gå inn i et nytt skoleår med nye krefter og positive følelser så langt det er mulig.

Frivilligheten i Norge og næringslivet har trådt til for å kunne gi disse ukrainske barna ei uke full av opplevelser.

I tillegg til klatring, skal de til badeland, Redningsselskapet, se vikingskip og ha aktivitetsdag hos Sør-Øst politidistrikt.

Målet er å gi dem noe helt annet enn – en stakket stund, sier Petter Aronsen, pensjonert politimann og organisator i Sem Rotary.

– Lys og glede, trygghet og å kunne sove ei natt uten flyalarmer og bråk. Rett og slett gi dem et frikvarter fra den hverdagen de har hjemme.

Valentin likte godt å klatre i tau og har ingen problemer å manøvrere seg gjennom klatreløypa høyt oppe.

Han synes det er godt å slappe av og få ferie fra luftalarmer og alt som foregår i Ukraina.

Å skulle vende tilbake til hjemlandet blir likevel greit.

– Men jeg vil komme tilbake igjen.