Se for deg et nytt hus for jazz, klassisk musikk, musikkvitenskap og musikkteknologi. Et sted for undervisning, øving, samspill og kreativitet. Plasser det så på en av NTNUs mest betydningsfulle tomter, mellom Studentersamfundet og den historiske Hovedbygningen.

Hva slags arkitektur ville du forventet?

Det spørsmålet er verdt å stille når vi ser det planlagte musikkbygget Resonans. Den store teglkroppen, de smale vindusåpningene og de kraftige vertikale fasadebåndene gir bygget et strengt og institusjonelt uttrykk.

Sammenlign gjerne med Trondheims tidligere politistasjon, tegnet av Herman Krag og åpnet i 1974. Byggene er selvfølgelig forskjellige, men slektskapet i formspråket er interessant. Mer enn 50 år senere bruker vi fortsatt mange av de samme virkemidlene når vi skal tegne et helt nytt hus for fremtidens musikkutdanning.

Det bør være lov å spørre om vi kan ha større ambisjoner.

Statsbyggs prosjektdirektør Johan Arnt Vatnan svarte nylig på arkitekturkritikken i Adresseavisen. Han skriver at «arkitektur ikke bare handler om estetikk».

Det er det vanskelig å være uenig i.

Et universitetsbygg må fungere. Det skal være universelt utformet, energieffektivt, økonomisk forsvarlig og godt å drifte. Det skal først og fremst gi studenter og ansatte gode lokaler. Men hvorfor fremstilles estetiske og arkitektoniske kvaliteter så ofte som noe som kommer i tillegg til alt dette?

Vatnan skriver også:

«Det er lett å ønske seg mer av alt.»

Men kritikken handler ikke nødvendigvis om mer. Den handler om bedre.

Bedre proporsjoner. Mer gjennomarbeidede vinduer. En tydeligere hovedinngang. Større variasjon i fasaden. Mer bevisst fargebruk. En arkitektonisk avslutning som gjør at bygget ikke bare fremstår som en stor teglkropp.

Dette behøver ikke bety marmor, kostbare spesialløsninger eller spektakulære former. Arkitektur handler også om hvordan man komponerer de materialene og kvadratmeterne man allerede har. Og akkurat ordet komposisjon burde være relevant når oppgaven er å tegne et hus for musikken.

Hvorfor kan ikke musikken få prege arkitekturen?

NTNU beskriver selv Resonans som et nytt hus for hele musikkutdanningen. For første gang skal instituttet samles med seg selv. Klassisk musikk skal møte jazz, musikkvitenskap og musikkteknologi. Her ligger et fantastisk arkitektonisk utgangspunkt.

Musikk handler om rytme, repetisjon, pauser, kontraster, harmonier og variasjon. Den representerer samtidig både århundrer med kulturhistorie og kontinuerlig innovasjon.

Hvorfor kan ikke noe av dette være synlig i bygget?

Vi har derfor undersøkt hvordan det samme musikkbygget kunne fått et annet uttrykk. Ikke ved å lage et monumentalt palass, men ved å arbeide med moderne klassisk arkitektur, nordisk tegltradisjon, tydeligere vindusrytmer, farger, materialkontraster og detaljer inspirert av musikkens historie.

Rød tegl kan fortsatt være hovedmaterialet. Men den kan kombineres med naturstein, mørkegrønne vindusrammer, keramiske detaljer og metallarbeider. Fasaden kan få dybde, hierarki og variasjon. Hovedinngangen kan få den betydningen et offentlig kultur- og universitetsbygg fortjener.

Resultatet trenger ikke rope.

Men det kan fortelle oss hvor vi er og hva som foregår innenfor.

Statsbygg viser til at byarkitekten vurderer prosjektet som et bygg med høy arkitektonisk kvalitet. Det er en faglig vurdering som naturligvis skal tas på alvor.

Men den avslutter ikke diskusjonen.

Arkitektur er også et offentlig anliggende. Statsbygg bygger med fellesskapets penger. NTNU skal bruke bygget. Trondheim skal leve med det. Studenter skal møte det hver eneste dag.

Og Vatnan skriver selv at de nye universitetsbyggene skal «prege Trondheim i generasjoner».

Det er kanskje det viktigste argumentet av alle.

Hovedbygningen har vært en del av NTNUs identitet i over hundre år. Studentersamfundet har fått en arkitektur som gjør bygningen nærmest umulig å skille fra institusjonen den representerer.

Nå får vår generasjon muligheten til å plassere et nytt hus for musikken mellom dem.

Om hundre år er dagens budsjettdiskusjoner, rammesøknader og prosjektorganisering glemt. Bygget kan fortsatt stå der.

Derfor ønsker vi oss ikke «mer av alt».

Vi ønsker oss mer arkitektur ut av det Statsbygg allerede skal bygge.

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!