Så har det skjedd igjen. Og denne gang er vi helt nede i den mørkeste kjelleren: skoleresultatene fra den siste Pisa-undersøkelsen er som tatt ut av en dyster grøsser.

For oss som er omreisende i litteratur i dette landet, er leseresultatene likevel ingen sjokkerende dystopi.

Virkeligheten vi møter, er nemlig manglende bokinteresse, skrinne skolebibliotek og elever som opplever lesing som den uoppnåelige delen av norskfaget.

I de mørkeste kjellerkrokene befinner guttene seg. Der har de vært før. Men nå er de veldig mange:

Hele 41 prosent av guttene i tiende klasse ligger under et nivå som Pisa mener elever bør ha for å være godt nok forberedt på videre utdanning og arbeidsliv.

Visst skal vi se nærmere på undervisning, skjermbruk og norskfaget. Men hjelper det om vi snur opp ned på læringsmetoder og setter inn all verdens gode tiltak, om vi ikke samtidig har litteraturen som kan skape lesere?

Etter å ha forsøkt å få barn og unge til å lese flere bøker i snart 30 år, vil jeg gjerne åpne en liten dørglippe inn til forfatterhulen og gi et innblikk i hvordan korthuset svaier sett fra forfatternes verden.

Det mest økonomisk idiotiske jeg gjør, er nemlig å skrive bøker særlig rettet mot gutter. Utgivelsene er ganske enkelt tapsprosjekter for både forlag og forfatter.

Selv de mest gaveivrige foreldre og besteforeldre skygger unna et halvskummelt omslag i frykt for å forderve barnet til evig tid – akkurat det samme omslaget som lokker ungene til seg på skolebiblioteket og skaper lesere.

Det vil si: Hvis biblioteket har hatt budsjett til å kjøpe inn boka. Og skolebiblioteket i det hele tatt er åpent og bemannet. Vel, hvis det i det hele tatt finnes et bibliotek på skolen.

I Norge har vi en fantastisk innretning som heter innkjøpsordningen. Noen titler blir veid av en jury og funnet tunge nok til å sendes i stort antall ut til norske folkebibliotek. Snart er 700 skolebibliotek med på ordningen. Her melder jeg på mine komplekse, litterære bøker for barn og unge.

Jeg elsker slike bøker. Men det er dessverre ikke disse bøkene som er inngangsporten til lesingens verden. Uansett hvor høyt på lesetrappen du ender, så begynner du på første trinn.

Hva om du aldri finner den medrivende, enkle boka som kan føre deg videre oppover?

Blant mange forfattere blir det å skrive lettlest for unge sett ned på. Det er ikke ekte litteratur. Men grunnen til at færre og færre kommer seg helt inn i litteraturens høyborg, er at de aldri fikk begynt.

Altfor mange i litteraturens tjeneste nedprioriterer selve grunnmuren. Og uten den ramler alt annet. Hvis vi skal ha en lesende befolkning, kan vi ikke bare la bibliotekene svømme i bøker for de avanserte barneleserne.

Nå er tiden inne for å inkludere de gode lettlestbøkene i innkjøpsordningen.

«Jeg har lest boka di», sier en del elever når jeg kommer på besøk. Men et par kjappe kontrollspørsmål avslører at de har lest et utdrag av et kapittel i en norskbok eller et av heftene til Stiftelsen Lese.

Forskningen viser at det å være til stede i en tekst over tid skaper lesere. Utdragssyken må ta slutt, for det gjør ikke at de kaster seg over resten av boka dagen etter. Gi dem hele historier. Tid til å komme gjennom bøkene.

Og viktigst av alt, ikke spør: «Hvilke virkemidler brukte forfatteren?» La det være lesing uten oppgaver.

Hvordan skal et stakkars barn, en forelder eller lærer orientere seg i vrimmelen av bøker som kommer ut? Er bunkene på torg hos bokhandlene svaret? Nei, dessverre, bokhandelen prioriterer det de tror voksne vil kjøpe til barna.

Hva med media? Mitt vanlige antall anmeldelser av en ny bok for unge lesere er null. Omtaler og intervjuer er også null.

En ting er at de fleste aviser har nedprioritert kulturstoffet, men alt som handler om bøker for barn og unge, har de fleste rett og slett utslettet.

Vi sitter igjen med jungeltelegrafen, men der har det blitt krøll på linjen. For i sosiale medier øker aldersgrensen, og veldig få forfattere er skikkelig gode på selvpromotering.

Visst hjelper de siste års lydbokvaner på forfatternes stadig slankere bankkontoer, men blir barn og unge bedre til å lese og skrive av å lytte til bøker? «Jeg har hørt den nye boka di» er snart vanligere respons enn at de har lest boka på papir eller skjerm.

Finnes det håp?

Tro meg, det finnes nye barnebøker som kan føre kommende generasjoner inn i fantasiens magiske bokverden og gjøre uutslettelige inntrykk, men veldig mange av disse bøkene forblir nå glemte juveler på forlagenes lagre. Dette gjelder særlig de bøkene som kan trigge interessen til gutter med standhaftig lesevegring.

Hjelp, hva gjør vi?

Det er nå på tide at vi gjennomgår hele den litterære innretningen i Norge rettet mot barn og unge. Alt som fungerte godt for 30–40 år siden, åpner ikke bøkene på samme vis i dag.

Når gutter og jenter etterspør sjangre eller en type bøker som ikke finnes i hyllene, må alarmen gå hos forfatterne. Den må gå hos forlagene. Den må gå hos skolebibliotekarene og bokhandelen.

Og ikke minst må det offentlige Kultur-Norge lytte til den ulende sirenen som forteller oss at tiden er inne for å se på den litterære helheten og hele kretsløpet på nytt.