Kong Haakon den åttende har startet sin kongegjerning med å sette kursen nordover.

Etter kommunebesøket i Narvik tirsdag reiste han rett til den norsk-russiske grensen i Øst-Finnmark på et rent militært besøk.

I Forsvarets uniform møtte kongen soldatene på Jarfjord grensestasjon, som vokter grensen.

– Det er utrolig kult. Det er en ære å ha han på besøk, sa den vernepliktige Aksel fra Bærum.

I dag er han på Porsangmoen i Lakselv, Finnmarksbrigadens hovedkvarter.

Her møtte kongen de nyopprettede avdelingene i brigaden.

Professor i moderne historie ved Norges arktiske universitet, Stian Bones, er ekspert på den kalde krigen og på forholdet mellom Russland og Norge.

Han mener det har en betydning at kongen velger å dra nordover.

– Dette inngår som en del av totalforsvarsåret, hvor hovedtemaet er å gjøre nasjonen bedre rustet til å tåle krig og krise.

– Det sender et signal, også ut av landet, om at kong Haakon følger opp tradisjonen fra sin far. Kong Harald var veldig opptatt av å vise at han var et overhode som markerte norsk suverenitet, både i norske grenseområder og på Svalbard, sier Bones.

Han forteller at Kong Haakon som hærens øverste befal har ikledd seg feltuniform for å signalisere at han er en av dem.

Bones tror det er stas for soldatene å få besøk.

– Det man hører er at dette er et stort øyeblikk for dem og at det de gjør oppleves som viktig og betydningsfullt. Det anses som en anerkjennelse, sier han.

– Hva tror du det betyr for folk i Finnmark, og kanskje særlig i Øst-Finnmark, at han kommer dit så tidlig?

– Det har en viktig symbolsk betydning. Jeg tror folk opplever at statsoverhodet er til stede og ser dem. Og kongen er heller ikke bare en tilskuer, men spiller en rolle i dette. Han er en samlende figur, og jeg tror folk vet å sette pris på dette, sier historikeren.

Bones mener kongens forsvarstur til grenseområdene i nord ikke kan tolkes som at han tar stilling i en politisk sak.

– Nei, dette anses nok som lite kontroversielt både hjemme og utenfor Norges grenser.

Den russiske ambassaden skriver i en e-post til NTB at de ikke kommenterer kongens offisielle oppdrag.

Samtidig skriver ambassaden at «det gjenstår å se om kong Haakon VIII vil fortsette å markere Den røde armés bidrag til frigjøringen av Øst-Finnmark fra nazitysk okkupasjon under andre verdenskrig.»

– Det bør minnes om at kong Harald V i oktober 2019 deltok i markeringen av 75-årsdagen for frigjøringen av Øst-Finnmark i Kirkenes, der han la ned en krans og uttalte:

«Norge vil aldri glemme sovjetarmeens krigsinnsats.»

NRKs kongehusekspert Kristi Marie Skrede følger kong Haakons besøk i nord. Hun mener det er helt tydelig at den nye kongen følger opp en viktig tradisjon i kongehuset.

– Kong Haakon følger på alle måter i sin fars fotspor. Det å se mot nord når det skal gjøres viktige historiske markeringer, å reise rundt og vise tilstedeværelse, det er noe alle kongene i denne kongefamilien har gjort.

Skrede mener kongen er særlig opptatt av å reise til de som bor i distriktene, for å forstå hvordan folk faktisk lever og hvilke utfordringer de står i.

– Det er jo helt inne i kjernen av det vår nye konge nå skal i gang med, sier Skrede.

Norske myndigheter snakker ofte varmt om Finnmarks betydning for totalforsvaret av Norge, ikke minst hvor viktig det er at det bor folk langs grensen i øst.

Mange mener likevel dette ikke gjenspeiles i de faktiske satsingene på infrastruktur i nord.

Bones mener kongens besøk kan gi signaler også til norske politikere om at Finnmark og nordområdene er viktige.

– Kongehuset gjør i hvert fall sitt til for å markere at dette er vesentlig i forbindelse med prioriteringer som er viktige for nasjonen. Hvor stor betydning det vil ha i forbindelse med konkrete bevilgninger og satsinger sånn framover, det er vanskelig å si.

– Men det bidrar i hvert fall til å heve oppmerksomheten, sier Bones.