For fire år siden tok Tetiana Shevchenko med seg barna og kjæledyrene fra Kyiv til Norge. Å få seg jobb var noe av det viktigste for 34-åringen.

– Det er viktig å gjøre det jeg kan og bidra med min erfaring sånn at jeg kan forsørge familien, sier Shevchenko.

Alenemoren skulle gjerne jobbet mer enn stillingen hun har i dag, men det er ikke enkelt å skaffe seg full stilling med midlertidig kollektiv beskyttelse, forteller hun.

– Jeg håper derfor at regjeringen kan senke lønnskravet for den nye ordningen sånn at jeg kan søke.

Nylig ble det kjent at regjeringen vil utvide ordningen med kollektiv beskyttelse for ukrainere til mars 2028.

Styrelederen i Ukrainsk flyktningorganisasjon er likevel bekymret for at regjeringen samtidig ønsker en inntektsgrense på rundt 400.000 kroner for å kunne få permanent opphold.

– Bare noen få kommer til å oppnå denne grensen. Det er trist, for hvis vi vil skape stabilitet for ukrainere bør inntektsgrensene være lavere, sier Bohdan Pastukh.

Han trekker frem usikkerheten rundt fremtiden i Norge som en av årsakene til at inntektskravet vil være vanskelig å oppnå. Mange arbeidsgivere tør ikke satse fullt på arbeidstakere som kanskje ikke kan fortsette i jobben.

Rundt halvparten av ukrainerne i arbeidsfør alder som har kommet til Norge etter 2022, er nå i jobb ifølge tall fra SSB. Men mange arbeider redusert.

Ifølge Vilde Hernes, forsker 1 ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved Oslo Met, tjener en stor andel for lite til å oppnå regjeringens inntektskrav.

– Veldig mange sjonglerer ulike typer deltidsjobber. Vi vet også at cirka halvparten er på midlertidige kontrakter. Dette gjør at de hele tiden er på jobbjakt, og er i en evig jobbsøkerspiral.

Hernes peker på at usikkerheten med å ikke ha fast jobb preger mange ukrainere, særlig fordi jobbsituasjonen kan bli avgjørende for om de skal få bli i Norge eller ikke.

– Det kan jo fungere som en gulrot for mange, men vi vet jo også at for veldig mange er dette ganske uoppnåelig mål.

Selv om både representanter for det ukrainske miljøet og statistikken forteller at en årslønn på opp mot 400.000 kroner er vanskelig å oppnå for mange av ukrainerne i Norge, mener arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) at nivået er riktig.

– Poenget med en oppholdstillatelse som baserer seg på at du er i arbeid, handler jo om at du er i jobb og kan forsørge deg sjøl med egen inntekt uten å gå på ytelser.

Stenseng sier det er et mål for regjeringen at flere ukrainere skal gå opp i stillingsprosent og at hun ikke ser behov for å gjøre endringer i forslaget.

– Jeg har ikke tenkt å senke kravet. Hele poenget er at du skal ha ei inntekt som du skal kunne forsørge deg sjøl på.

Flere partier på Stortinget er kritiske til inntektskravet.

På Hamar er Tetiana Shevchenko tydelig på at hun heller vil tjene egne penger enn å få støtte fra Nav, og håper derfor regjeringen vil senke inntektskravet slik at hun kvalifiserer for varig opphold.

– Jeg vil selvfølgelig bo videre i Norge og jeg vil jobbe 100 prosent, sier Shevchenko.

34-åringen sier det er viktig for familien å få forutsigbarhet.

– Vil vi gjerne kunne planlegge livet vårt i Norge fremover. Jeg skal jobbe og barna gå på skole.