På en av årets lyseste dager er «Farmen»-deltaker Henrik Dypvik Myklebust på vei ut i oslosommeren på elektrisk sparkesykkel.

Brått og brutalt tar junidagen en mørk vending.

På vei over et fotgjengerfelt, kolliderer han med en bil. Lagret i minnet er det i dag kun korte glimt fra den alvorlige ulykken.

– Jeg husker at jeg rakk å tenke: «Oi, dette her kommer til å gjøre vondt.» Du rekker ikke å tenke så mye mer før du ligger under bilen. Jeg hørte rare lyder, og kjente at det rant veldig mye blod.

KREVENDE SOMMER: TV 2 møter «Farmen»-deltakeren to måneder etter ulykken. Foto: Eira Kråbøl / TV 2

Uten å ane omfanget av skadene, kjenner han at kroppen svikter og at han svinner ut av bevissthet.

– Jeg tenkte: «Hvis du svimer av nå, så dør du», sier han. 

– Det spesielle var at der og da kjente jeg på en aksept for at det var greit om jeg døde. Men så tenkte jeg på familien min, og at det ville være forferdelig for dem. Jeg sa til meg selv at jeg måtte holde meg våken.

Så husker han ikke mer, før han kommer til seg selv på fortauet – i sjokk og full av adrenalin – mens fremmede mennesker står over ham og spør om han er i stand til å gjøre rede for seg.

– Det første jeg merket var at jeg kunne bevege meg, og da tenkte jeg: «Ok, jeg er i hvert fall ikke lam». Men jeg merket fort at tennene mine var slått ut.

STYGT SKADET: Sammenstøtet med bilen gikk verst utover ansiktet til Henrik Myklebust. Foto: Eira Kråbøl / TV 2

Kort tid senere lå den hardt skadde «Farmen»-deltakeren i ambulansen på vei til det som skulle bli en halvannen ukes opphold på sykehus.

Når TV 2 besøker Myklebust hjemme i Oslo to måneder etter ulykken, viser han fram hjelmen han hadde på seg da det smalt. 

Et kraftig hakk i det harde materialet står i dag igjen som et symbol på hvor ille det kunne ha gått.

KRAFTIG HAKK: Henrik Myklebust viser fram bulken i hjelmen under det midterste, svarte feltet bak på hjelmen. Foto: Eira Kråbøl / TV 2

– Jeg kunne lett ha dødd eller blitt lam. Jeg har hatt en helt enorm englevakt, i tillegg til en god kamerat som tvang meg til å kjøpe den hjelmen, sier han og ser smilende bort på barndomsvennen Sondre Bjerknes (33).

Etter å ha sett en video av kameraten på sparkesykkel med skuldervesken flagrende og en noe distré framtoning, ga Bjerknes ham en klar og tydelig beskjed om å ta grep.

– Jeg husker at jeg ringte Henrik og kjeftet litt. Jeg sa: «Nå drar du og kjøper deg en hjelm!», sier barndomsvennen.

SOM EN BROR: Barndomsvennen hjemme fra Ålesund er en av Myklebust sine største støttespillere. – Han er som en tredje bror for meg, sier 33-åringen. Foto: Eira Kråbøl / TV 2

Myklebust er sjeleglad for at han lyttet til rådet. På sykehuset skal legene ha sagt at han trolig ikke ville ha overlevd sammenstøtet uten hjelm.

– Du reddet livet mitt, Sondre. Hadde det ikke vært for deg, hadde jeg enten vært død eller ligget her med en alvorlig hjerneskade i dag. Det er den brutale sannheten. Så mitt råd til alle er: Bruk hjelm, og ta vare på de gode vennene dine.

TAR TIDEN TIL HJELP: – Jeg synes han har kommet seg utrolig raskt. Han har vært gjennom et ekstremt traume som de færreste opplever i løpet av et helt liv, sier Sondre Bjerknes. Foto: Eira Kråbøl / TV 2

Den eksentriske ålesunderen, som i første episode av «Farmen» ble betegnet som en som har en skrue løs, er tilbake til sitt pratsomme, munnrappe jeg.

Det tar ingen av dem for gitt.

På sykehuset ble Myklebust lagt i kunstig koma. 

Mens dagene gikk, økte bekymringen for hans nærmeste.

– Det var uten tvil den verste helgen i mitt liv. Spesielt i starten, da han lå i kunstig koma og jeg ikke visste hvordan det kom til å gå. Den usikkerheten var uutholdelig, sier Bjerknes.

TAKKNEMLIG: – Jeg vil vise min dypeste takknemlighet til alle på sykehuset. Maria, Tina, «ålesunderen» og resten av teamet på intensiven. Solveig og alle de andre på sengeposten som var helt fremragende, uansett når på døgnet og hvilken tilstand jeg var i. Den behandlingen jeg fikk av dere vil jeg huske med varme resten av livet, sier Myklebust som her har sin bror Nicolai ved sin side. Foto: Privat

Da han våknet fra koma tre dager etter ulykken, kom oversikten over skadene: Overkjeven var slått løs, flere tenner var knust eller slått ut, kinnbeina var knust, nesen var brukket, og han hadde en brukket skulder.

– Jeg hadde tette bandasjer rundt begge øynene, særlig det ene. Men utrolig nok slapp jeg unna uten hodeskader eller varige nerveskader.

Myklebust hadde relativt store skader i ansiktet, noe som i dag er lite synlig takket være ansikts- og kjevekirurgene på Ullevål sykehus.

TUNGE DAGER: På mobilen har Henrik Myklebust fått dokumentert deler av sykehusoppholdet. Foto: Eira Kråbøl / TV 2

– De gjorde en helt fantastisk jobb. De utførte en operasjon på meg som var normert til tre timer, men de endte opp med å bruke seks og en halv time for å rekonstruere ansiktet mitt og sette inn titanplater. De sydde så pent at jeg nesten ikke har et arr i dag. Jeg er dem evig takknemlig.

Myklebust skryter av legene, som han sier «kunne tjent absurd godt som plastikkirurger i det private, men som likevel velger å jobbe under shitty arbeidsforhold i det offentlige».

– Det er faktisk en sann skam hvordan vi behandler disse ekstremt uegoistiske og barmhjertige folkene. Og jeg mener det helt seriøst: legene, sykepleierne, alle som én. De skulle faen meg hatt dobbel lønn og halv arbeidstid, sier den samfunnsengasjerte akademikeren om helsepersonellet som tok seg av ham på sykehuset.

MEDTATT: Med blodsprengte øyne og sonde i nesen. Foto: Privat

Operasjonen i munnen førte til at svelgrefleksen ble midlertidig lammet. Myklebust forklarer at han ikke klarte å kontrollere eget spytt, og at han måtte få all næring gjennom en sonde i nesen.

– Du får ikke lov til å drikke eller spise noen ting. Det er en ren form for tortur, spesielt når man er vant til å bruke mat og drikke til å regulere kos og avslapning.

Myklebust sier at han var i sitt livs beste form da ulykken inntraff. 

– Før ulykken løftet jeg 170 kilo i markløft. Etter en måned med sondenæring raste jeg ned fra 71,5 kilo til 63 kilo fordi kroppen brukte all energien på å lege beinbygningen i ansiktet.

HJEMME IGJEN: Slik så han ut to uker etter ulykken. – Jeg slapp utrolig billig unna, sier han. Foto: Privat

Etter hvert kunne han forlate sykehuset, merkbart preget etter ulykken.

– Jeg gikk ute blant folk med slange i ansiktet og rødsprengte øyne. Folk så på meg som om jeg var dødssyk. Det var en veldig absurd tid.

«Farmen»-deltakeren er ærlig om at det har vært krevende både fysisk og psykisk, men at støtten han har fått underveis har vært hans redning.

– Familien min byttet på å sitte hos meg, så jeg var aldri alene på sykehuset. Det strømmet på med besøk av venner. Jeg følte at jeg hadde vunnet i Eurojackpot en milliard ganger når det kom til kjærligheten rundt meg.

KLAR OPPFORDRING: – Jeg håper min opplevelse kan være et eksempel for andre. Det handler ikke bare om liv eller død, det handler også om risikoen for å bli invalid eller hjerneskadet. Bruk hjelm! Foto: Eira Kråbøl / TV 2

Akademikeren er sykmeldt i en periode framover, og tar tiden til hjelp for å trene seg opp og tilbake.

Selv om han gleder seg over at han slapp unna med liv og helse i god behold, har ulykken satt dype spor – i mer enn hjelmen.

– Det varierer veldig fra dag til dag. Noen ganger kjenner jeg på en bitterhet, men det er mer en generell sårbarhet, frykt og ubehag som melder seg når hverdagen krever sitt igjen. Men ulykken har satt alt i perspektiv, sier han.

– Det viktigste for meg er menneskene mine, de som står meg nær. Det er de som gir livet mitt mening.

Artikkelen er oppdatert